Menu

Sjokoladens historie

Sjokoladens historie begynner i Mellom-Amerika. Her ble gjærede drikker laget av kakaobønner, kanskje så langt tilbake som til 1 900 år før Kristi fødsel. Bønnene ble brukt av de forskjellige folkene som bebodde regionen, men i dag forbinder man hovedsaklig bønnene med det folket som bodde der da spanjolene ankom Amerika. Aztekerne var det dominerende folket i regionen, og hadde underkastet seg store deler av Yucatan, da de traff på de spanske erobrerne utover 1500-tallet. Colombus møtte selv på kakao i august 1502, under sin fjerde reise til det nye kontinentet, men han prøvde det ikke.

Chocolate02Aztekerne hadde en rik mytologi som var spunnet rundt kakaobønnene, og bønnene spilte dertil en sentral rolle i dyrkingen av deres visdomsgud Quetzacoatl. I følge mytene var det han som hadde gitt kakaobønnene i gave til aztekerne. Dertil hadde frøene stor verdi i samfunnet. De ble ansett som så gode i smaken, og som så lette å transportere og oppbevare, at de fungerte som en handelsvaluta. Dessuten ble de ansett som et fruktbarhetsmiddel, eller som en styrkedrikk.

Originalt ble bønnene nemlig tilberedt som del av en drikk. Sjokolade var en bitter og frådende væske, som ble blandet sammen med krydder, vin, eller gjæret mais. Forskjellige varianter av drikken tilberedes fortsatt av etterkommerne, som den dag i dag befolker det sydlige Mexiko. Drikker serveres gjerne under navnet Chilate, eller chocolaatl, som betyr pisket drikk.

Sjokolade i Europa og veien til moderne sjokolade

Cacaoen ble tatt med tilbake til Europa av de spanske erobrerne. I Europa ble kakaobønnen blandet sammen med rørsukker, en plante som opprinnelig kom fra Midtøsten, men som etterhvert skulle kultiveres i stor stil på slaveøyene i Karibien. I tidlige blandinger av drikken, finner man i Europa også honning, som skulle dekke over den bitre smaken i kakaobønnenes skall.

I første omgang var importvarene fra Amerika forbeholdt Habsburgernes hoff, adelen og rike handelsfolk, men tilbudet ble stadig utvidet. Fra det 17. til det 19. århundret bygger de europeiske stormaktene ut sine plantasjer for dyrkingen av kakao, og etablerer samtidig raffinerier, hvor bønnene behandles manuelt, og gjerne av slavearbeidskraft, eller underbetalte arbeidere.

Med begynnelsen på den industrielle revolusjonen ble det fart på sakene. Alkaline salter ble tilført prosessen for å redusere bitterheten til sjokoladen, og man begynte å raffinere vekk deler av fettet til bønnene. Sjokolade ble billigere, og mer homogen rent kvalitetsmessig. Fra 1850 begynte man å støpe varm sjokolade i former. I 1875 oppfinnes melkesjokoladen, ved å blande ut flytende sjokolade med Henri Nestles tørrmelk. Deretter kunne man for første gang lage solid sjokolade i barrer slik man kjenner dem i dag.

Innblandingen, eller utvanningen med melk og innsatsen av melkesukker kutter også prisene, og gjør sjokolade til et allemannseie. Utviklingstrinnet finner sted på flere steder samtidig, og mange av de selskapene som klarte dette spranget, finner man fortsatt den dag i dag. Selskap som Lindt i Sveits, Nestle i Tyskland og Sveits, samt Cadbury i England og Hershey i Chicago i USA. Alle områdene hadde allerede den gang en stor melkeproduksjon, og vanskelig for omsette overskuddet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *